Når pastoren er solospiller

Spørsmål til Dagens «menighetsdoktorer» Sten Sørensen og Ommund Rolfsen: 

«Vi har en pastor som legger seg opp i alt og har en mening om alt. Vedkommende foretrekker heller å gjøre arbeidet selv enn å samarbeide med andre. Dette er gammeldags og hindrer vekst. Hva mener menighetsdoktoren om denne måten å lede på?»

 

Vi støtter spørreren i at denne måten å lede på hindrer vekst i menigheten. Ledere i menigheter som vokser over tid, ser det som sin viktigste oppgave å utruste, støtte, motivere og følge opp de medarbeiderne de har rundt seg slik at de også kan utvikle seg til å bli det Gud har tenkt. Det betyr at en menighetsleder ikke trenger å være superstjerne selv. Å utruste er ikke å lyse mest mulig selv, men å få andre til å skinne gjennom å utfordre, støtte, veilede, motivere og følge dem opp måned etter måned, år etter år. Utrustende lederskap har tre sider: Forklaring, motivasjon og frigjøring. En utrustende leder forklarer kompliserte sammenhenger, inspirerer og setter medarbeidere fri. Denne pastoren som det står om i ingressen er svak på å frigjøre medarbeidere.

 

Svakhet eller synd?

Vi har møtt en del pastorer som blander seg for mye inn i menighetsarbeidet. I møte med slike pastorer er det rett å stille spørsmålet: Synder pastorer som oppfører seg på denne måten? Som oftest vil menighetsmedlemmene svare nei. De vil si at pastoren har en svakhet, men benekter at det dreier seg om synd. Her er vi ved noe viktig. Det er forskjell på synd og svakhet. Slike pastorer har en svakhet. Det er som oftest både pastor og menighet klar over. Pastorene engasjerer seg så sterkt i menighetsarbeidet at de hindrer at medarbeiderne frigjøres. Det som driver pastorene er i liten grad behovet for makt og kontroll. De er ikke dominerende og må ha det siste ordet. Det er heller en ekte kjærlighet til menigheten som gjør at de involverer seg i for mye. I tillegg er slike pastorer ofte for avhengig av positive tilbakemeldinger på det de gjør. Positiv respons er en så viktig drivkraft at disse pastorene synes det er vanskelig å være i mottakerrollen. Det er for eksempel vanskelig for dem å delta på gudstjeneste uten å ha en definert oppgave. I møte med synd kan det være nødvendig med konfrontasjon. Pastorer som drives av maktbegjær, skal stoppes. Men hva med ledere som er svake til å forklare, motivere eller frigjøre?

 

Å innrømme svakhet

De færreste ledere og pastorer er like begavet på alle tre områdene, og de vet det. De vet hvor de kommer til kort. Pastoren i den nevnte menigheten er bra på forklaring og motivasjon, men svak på frigjøring. En annen menighet har en menighetsrådsleder som er en mester med medarbeidere på tomannshånd, men ”jeg har ikke ordet i min makt i store forsamlinger”, sier hun. Hun synes det er vanskelig å forklare. En tredje menighet har en prest som er den fødte pedagog, men han er ingen motivator av Guds nåde. ”Jeg synes ikke ordene mine tenner medarbeiderne slik som jeg ønsker”, innser han. Slik er det med de fleste pastorer og frivillige ledere. De vet at de ikke er kretsmester på alle tre områdene. Om disse lederne også er trygge, er det mulig å snakke om egen styrke og svakhet når en møtes i lederskapet. Slike samtaler går lettere med mye overbærenhet og humor. Å spøke med egen svakhet er gull verdt.

 

Hva er utrustende lederskap?

En definisjon av utrustende lederskap er også til hjelp i slike samtaler. Slik vi ser det har utrustende lederskap som mål å gjøre hverandre varmere, bedre og flere for å gjennomføre oppdraget. I denne definisjonen er det fem viktige ledd.

  1. Ordet «hverandre» er et nøkkelord. Lederskapet er et team, ei gruppe og ikke en enkeltperson. Det innebærer at lederskapet benytter hverandres styrke. Den nevnte menighetsrådslederen lar en annen presentere den kompliserte saken for menigheten. Hennes selvfølelse blir ikke svekket når den andre lederen lykkes.
  2. «Å gjøre hverandre varmere.» Ordet «varmere» forsøker å få fram vekst i kjærlighet til Gud, medkristne og medmennesker. Når Det nye testamente omtaler krav til ledere, legger det langt større vekt på Åndens frukt og lederens karakter, enn på Åndens gaver og lederens dyktighet. Gjennom å være ledere sammen kan Den Hellige Ånd styrke den enkeltes karakter.
  3. «Å gjøre hverandre bedre.» Kompetanseutvikling er et moderne uttrykk for å utvikle hverandres og gruppas dyktighet, evner og åndelige gaver. Lederskapet skal utvikle hverandre slik at den enkelte bidrar mer og bedre enn tidligere. Samtidig skal lederskapet som gruppe bli dyktigere.
  4. Ordet «flere» beskriver at utrustende lederskap fungerer når det utvikles nye ledere. Det er bra når ledere blir varmere og bedre. Det er enda bedre når de samme ledere utruster nye til å gå inn i lederoppgaver.
  5. «For å gjennomføre oppdraget.» Lederskapet er satt til å gjennomføre en oppgave, et oppdrag. Større kjærlighet og dyktighet skal føre til at oppdraget gjennomføres.

 

Lederskapet er til for noe utenfor seg selv. Dypest sett er oppdraget å ære Gud!