Nådegaver i menighetsrådet – strid eller hjelp?

Spørsmål til Dagens «menighetsdoktorer» Sten Sørensen og Ommund Rolfsen:

«Jeg er med i et menighetsråd i Den norske kirke. Etter hvert er medlemmene av rådet blitt mer kjent med hverandre og trygge på hverandre, og arbeidet er blitt mer interessant. Noen i menighetsrådet har begynt å spørre om vi kan fordele oppgaver ut fra hvilke nådegaver Gud har gitt den enkelte. Når det skjer, øker temperaturen i møtet. Ordet nådegaver vekker sterke negative følelser hos noen av medlemmene. De vil bare snakke om evner, anlegg og talenter og droppe hele ordet nådegave. Hvordan skal vi komme videre? »

 

Du er en av mange som stiller spørsmål om nådegaver og lederskap. I stedet for å svare generelt vil vi dele erfaringer fra en annen menighet i Den norske kirke, nemlig Teie menighet på Nøtterøy i Vestfold. Kanskje medlemmene i menighetsrådet kan drøfte spørsmålet ditt og forberede seg til samtalen ved å lese om Teies erfaringer? Du vet jo at erfaringer ikke kan overføres ukritisk fra Teies menighetsråd til ditt menighetsråd, men Teies erfaringer kan stimulere samtalen i rådet.

 

Teie menighet (Den norske kirke)

Teie har de senere år satt fokus på nådegavene. Det har beriket og engasjert menigheten. Sammenhengen mellom nådegaver, livsglede, trivsel og menighetsrådets arbeid formidler Birgith Riktor så godt at vi lar henne fylle det meste av vår spalteplass. Hun delte dette med oss i boken: Ti menigheter med en helt overkommelig kirkevekst.  Riktor er frivillig medarbeider i Teie menighet og er med både i NaMu-gruppa (Naturlig Menighetsutvikling) og i menighetsrådet:

 

Det var personlig

«I 2008 hadde vi en nådegavetest («Nådegavenes 3 farger») i menighetsrådet. Sokneprest Harald Kaasa Hammer, som litt senere ble pensjonist, hadde spurt mange ganger om vi ikke ville ta denne testen. Jeg sa til slutt: «Jeg tror ikke man kan putte Den Hellige Ånd inn i noe firkant, men hvis testen kan gjøre at vi fokuserer på det som er sentralt, så gjerne for meg.»

Så gjennomførte vi testen. Etterpå satt vi rundt et bord og hadde våre resultater etter nådegavetesten. Harald sitter med en figur av Kristus og på den hadde han notert alle disse 30 nådegavene. Vi skulle fortelle de andre hva vi hadde fått av nådegaver. Det var ganske personlig. Jeg syntes det var tøft å oppdage selv. Så begynner vi å fortelle åpent og ydmykt. Det den enkelte ikke kunne skjønne selv av nådegaver, var det noen som allerede hadde oppdaget ved vedkommende. En sa: «Jeg har tungetale og tydning som nådegaver, men menigheten har ikke bruk for dem. Jeg fikk tungetale hjemme i senga da jeg lå, men ingen har bruk for den.»

 

Kurs og samtalekvelder

Det menighetsrådet gjorde etterpå, var å arrangere et kurs om Den Hellige Ånd og nådegaver for menigheten, og vi tilbød menigheten å gjøre testen. I regi av menighetsrådet planla vi to oppfølgingskvelder med veiledning for de som hadde tatt nådegavetesten. Etter hvert har det  etter deltakernes ønske blitt til 24 samtalekvelder. Kveldene var åpne for alle, og det ble gitt undervisning og veiledning. Samtale og erfaringsdeling stod sentralt. Det var utrolig hvor åpne deltakerne var, selv om vi var 20 rundt bordet. Menighetsrådet var alltid representert med flere deltakere, og en av menighetens pensjonerte prester innledet til samtale.

 

Eldretreffet

Nådegavetenkningen har vi brukt i flere sammenhenger, sist på eldretreffet på Teie, hvor de fleste ikke går på gudstjeneste. Jeg snakket om nådegaver og jeg spurte dem: «Lever du?» Ja, de var jo gamle, men de levde. «Da har du en gave, og Gud har bruk for deg. Når vi har fått en gave, har vi et ansvar for å bruke den». Da sa en av de eldre: «Nå vet jeg hva som er min oppgave.»

 

Det er artig

To menighetsråd har gjennomført nådegavetesten siden 2008. Det har også mange frivillige medarbeidere gjort. Når vi i dag fordeler oppgaver og tjenester blant frivillige i og utenfor menighetsrådet, skjer det i større grad enn før ut fra de nådegavene den enkelte har. Det er ganske artig. Vi har årlige todagers seminar. Da vi hadde det siste seminaret, spurte menighetsrådets leder, Jan Otto Lahn: «Opplever dere at dere får brukt nådegavene? » «Ja», sa de. Så det er blitt en vanlig form, og vi presser ikke folk til å gjøre ting som vi trenger. Da lar vi heller være å gjøre den tingen,» avslutter Riktor.

 

Hva er en nådegave?

Teie menighet bruker testen i boka «Nådegavenes 3 farger». Der definerer Christian A. Schwarz på en inkluderende måte hva en nådegave er. Oddvar Søvik bygger i boka si «Strømmer av levende vann» på denne definisjonen når han skriver: «En nådegave er en spesiell utrustning som Den Hellige Ånd, av nåde, gir til hver lem på Kristi legeme for å gjøre en tjeneste som bygger opp menigheten». Både Schwarz og Søvik regner med mer enn tretti nådegaver. Bøkene til Schwarz og Søvik kan hjelpe medlemmene i menighetsrådet ditt til å finne ut hvor det kan være en virkelig uenighet blant dere og hvor uenigheten er språklig fordi dere assosierer så vidt forskjellig når ordet nådegave brukes.