What makes you wanna be a better man?

Jeg besøkte nylig en menighet som de siste årene hadde gjennomgått endringer må mange plan. Blant annet var en stor del av menigheten den sammen gjengen som for 13 år siden, bare 13 år eldre, og med barn som nå var flyttet hjemmefra. De hadde det fortsatt relativt bra sammen, men en undersøkelse i menigheten viste at det hadde skjedd en større endring gjennom de siste årene i hvordan medlemmene vurderte sitt eget trosliv. Litt nedstemt innså lederskapet at de kunne kjenne seg igjen i at troen ikke lenger fungerte som en sterk drivkraft i liv og tjeneste. Tjenesten i kirka beskrives blant annet som arbeid, en forpliktelse. Menigheten ønsket fortsatt å være en kraft i lokalsamfunnet, og var blant annet bevisst på å ta godt i mot nye som kom til kirke. Drivkraften, gleden og iveren var imidlertid ikke lengre så naturlig fremtredende.

På veg på kontoret morgenen etter satt jeg og lyttet til Jo Nesbøs ord og toner om Hvordan skrive et kjærlighetsbrev, der han ærlig forkynner at Jeg vet ikke mye, men jeg vet at jeg vet – ikke mye – om kjærlighet. Det fikk meg til å undre over hva jeg selv viste om kjærlighet, og som Nesbø måtte jeg innrømme at kunnskapen var noe begrenset. Likevel dukket det opp for meg en bemerkning fra Jack Nicholson fra filmen Livets lyse side (As Good As It Gets fra 1997). Som den glefsende og selv­konsentrerte karakteren Melvin Udall utfordres han i sitt møte med livet og de menneskene han dumper borti. I et desperat forsøk på å fange oppmerksomheten til den utkårede Carol (i Helen Hunts skikkelse), får Marvin til slutt presset frem et komplement: «You make me wanna be a better man».

Kanskje er det så enkelt. Kanskje er dette alt vi har behov for å vite om kjærlighet.

Jesus forteller oss at vi skal elske Herre vår Gud av hele vårt hjerte, av hele vår sjel og av all vår forstand (Matt. 22,37). Er det dette som er situasjonen for meg og troen min?

Får troen meg til å ville bli et bedre menneske? Hjelper troslivet meg til å prioritere – til å ikke alltid velge det som virker best for meg selv? I hvilken grad er troen min livsforvandlende? Hvor stor glede har jeg av å søke Guds nærhet eller følge hans veiledning i livet mitt? Er Jesus til inspirasjon for meg gjennom dagens gjøremål? Søker jeg gjennom livet mitt å ære Gud og tjene mine medmennesker? Stoler jeg på at Gud har en plan for meg, elsker meg betingelses­løst, og er med meg alle dager slik han har lovet? Lar jeg meg prege og farges av Den Treenige Gud? Våger jeg å se Gud slik Han er, og ikke slik jeg ønsker at han skal være?

Igjen stiller jeg meg selv det samme spørsmålet. – Hva vet jeg om kjærlighet? Hva vet jeg om Gud? Ikke mye -, men kanskje nok. – Nok til å kjenne at jeg vil vite mer…

Hva vet du om kjærlighet? What makes you wanna be a better man? Kanskje vi kan snakkes?

 

NaMu-veileder Kjetil Sigerseth

Kjetil portrett