Virker Naturlig menighetsutvikling?

Kirkevekstforsker og sosiolog Ommund Rolfsen har skrevet en faglig interessant artikkel om hva som skjer med menigheter som bruker Naturlig menighetsutvikling (NaMu) over lang tid. Artikkelen står i siste nummer av Scandinavian Journal for Leadership and Theology. Hans kildemateriale er 464 norske menigheter som siden 1998 har startet endringsprosesser ved å gjennomføre NaMu-undersøkelsen. Og resultatene er oppløftende.

AV STEN  SØRENSEN

 

NaMu-undersøkelsen gjennomføres ved et spørreskjema som fylles ut av et utvalg medlemmer i menigheten. Gjennom spørreskjema besvarer deltakerne hvordan de opplever menigheten i forhold til åtte tegn på kvalitet: Utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, hensiktsmessige strukturer, inspirerende gudstjeneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner.
Svarene på disse åtte tegn vil vise hva det er som hindrer menigheten i å utvikle seg. For NaMu sin hovedtese er at alt i naturen vokser om det ikke hindres. Menigheten er en organisme som utvikler seg så lenge den er sunn.
Menigheter som har tatt denne NaMu-undersøkelsen, kommer fra de fleste kirkesamfunn og organisasjoner i Norge. Konseptet er for øvrig internasjonalt, og titusenvis av menigheter verden over har gjennomført undersøkelsen.
Ommund Rolfsen har forsket på 28 menigheter som har brukt NaMu i mer enn ti år og gjennomført minst fire NaMu-undersøkelser. Som NaMu-veileder har han fulgt ti av disse 28 menighetene i mange år. For å sitere Ommund Rolfsen: «Så lenge vi er med i utviklingsprosjekt skjer det noe!» Dette er hans erfaring som veileder i mange år.
I artikkelen kommer Rolfsen inn på hvilke endringer som har skjedd i de menighetene som har brukt NaMu i mer enn ti år. Resultatene er interessante: Sammenligningen med for ti år siden viser at 26 menigheter (92 prosent) skårer høyere på den siste menighetsprofilen enn på den første. 11 av menighetene har meget stor framgang.  Bare to menigheter skårer lavere enn for ti år siden.
Spørreskjemaet inneholder mange utsagn om individuelle delferdigheter og relasjonelle ferdigheter. I artikkelen undersøkes tre utsagn om ros, oppmuntring og anerkjennelse fordi disse ferdighetene er viktige i menigheter og organisasjoner. Oppsummerer man viser undersøkelsen at etter minst ti år med NaMu skårer 21 (75 prosent) av menighetene høyere på alle tre utsagnene om ros, oppmuntring og anerkjennelse.
Også når det gjelder nådegavebasert tjeneste er det framgang. 20 (71 prosent) av menighetene har høyere skår nå enn for minst ti år siden.
Angående gudstjenestedeltakelse økte den i 15 (54 prosent) av menighetene. Rolfsen viser også til to tidligere, mindre undersøkelser som bekrefter at deltakelsen ofte økte i menigheter som brukte NaMu lenge. For å sitere Pål Repstad: «Klok og relevant innsats gir resultater.» Det er vanskelig å vite om pandemien har hatt en negativ effekt på gudstjenestedeltakelsen i disse 28 menighetene, men det gir en pekepinn at Den norske kirke regner 2019 som det siste normalår for gudstjenestedeltakelse. 11 av de 28 menighetene tilhører Den norske kirke.
Ommund Rolfsen konkluderer med å dele sin erfaring: «Gjennom å arbeide med artikkelen er jeg blitt mer skeptisk til organisasjonsoppskrifter som deles fra sentrale kirkelige myndigheter til lokale menigheter og mer bevisst på hvor individuell hver menighet er og hvor viktig det er at menighetsutvikling skjer nedenfra og ut fra lokale forhold.»

 

Dette innlegget ble først publisert på dagen.no (https://www.dagen.no/meninger/virker-naturlig-menighetsutvikling/1433240)