Spennende utvikling i Øygarden

Hjelme og Blomvåg sokn i Den norske kirke ligger i Øygarden kommune vest for Bergen. De siste årene har de jobbet målrettet med å utvikle menigheten og har de siste åtte årene benyttet NaMu som en sentral samarbeidspartner. Hva har skjedd i soknet disse årene, og hvilken utvikling kan vi se så langt?

Diagrammet viser utvikling i Hjelme og Blomvåg sokn gjennom de siste åtte årene. I 2014 var Varme relasjoner minimumsfaktoren, mens det er Livsnære grupper som har hatt lavest skår fra 2016 og frem til i dag (rød kurve). Gjennomsnittet for alle de åtte kvalitetsområdene har steget fra 46 i 2014, frem til 64,5 i slutten av 2022 (grønn kurve).

Menigheten har annet hvert år fra 2014 til 2022 gjennomført en menighetsundersøkelse. I denne perioden har soknepresten og i stor grad NaMu-gruppa vært de samme personene. Regelmessige og mange undersøkelser sammen med kontinuitet i NaMu-arbeidet er nødvendige forutsetninger for at Hjelme og Blomvåg sogn i dag når bredere og dypere blant folk i den nordlige delen av Øygarden kommune enn den gjorde for åtte år siden.

Hjelme kyrkje

Ute i Øygarden har de gjort viktig erfaringer og har holdt seg trofast til prinsippene og redskapene de bruker, uavhengig av om pandemi eller andre forhold har utfordret samfunn og menighet. Et eksempel på det er menighetsundersøkelsen de gjennomførte høsten 2020, midt under den pågående pandemien. Ved utgangen av 2022 gjennomførte menigheten sin femte menighetsundersøkelse. Menigheten opplevde ikke at de hadde fått gjort alt de ønsket og vurderte derfor å vente med ny test.

Sokneprest i Hjelme og Blomvåg sokn Espen Tveten har noen interessante refleksjoner om de valg de har tatt og det de har opplevd den siste tiden:

Høsten 2022 var det tid for ny test i menigheten. Hvert annet år har vi tatt testen, men denne gangen lurte vi på om vi skulle utsette det hele ett år eller to. Men veileder Ommund Rolfsen mente vi kunne ha nytte av ny test, selv om pandemien hadde gjort at vi ikke hadde jobbet med tiltakene like mye vi hadde ønsket. Når vi da fikk de nye resultatene, måtte det bli både jubel og kake.

44 respondentene har gitt sitt bidrag til at vi lettere kan forstå hvor menigheten er akkurat nå. Selv om pandemien har gjort at deltakelse og oppslutning har gått ned en periode, har verdiene vi har tatt med fra mangeårig Namu-arbeid gitt resultater.
 
En ting har overrasket meg ved hver test. Arbeidet med å jobbe med våre minimumsfaktorer, våre svakeste sider, har gitt resultater på områder vi ikke har hatt økt fokus. Vår siste test viser bedring på alle punkter, særlig inspirerende gudstjenester og nådegavebasert tjeneste. Folk har altså stadig større glede av å delta i gudstjenestene og har blitt tryggere i sine oppgave selv om dette ikke har vært satsingsområder.
 
Da jeg oppdaget hva som ar våre svakeste verdier denne gangen tenkte jeg, «Å nei, varme relasjoner og livsnære grupper er i bunn atter en gang.  Dette har vi jo jobbet med så lenge». Da var det godt å ha en ekstern veileder som kunne ile til og fortelle at vi måtte merke oss at også våre svakeste områder har steget i kvalitet og sunnhet. Det kunne tallmaterialet fortelle. Så da har arbeidet gitt resultater likevel.

Diagrammet til venstre viser endring på de åtte kvalitetsområdene de to siste årene (søylediagram). I tillegg viser den sunnhetsnivået for de åtte områdene for første profil (nederste linje, 2014) sammenlignet med nivået for de tre siste undersøkelsene (2018, 2020 og 2022). Figuren til høyre fremstiller resultatet fra undersøkelsene på en litt annen måte. Her sammenlignes nivået fra 2020 med kvalitestsskåren fra 2022. Den viser at når menigheten ønsker å nå enda lengre ut, er det området fellesskap (relasjonen innover) som begrenser menigheten i størst grad.

 

Det er interessant å se nærmere på det valg som ble tatt om å holde på den rytmen menighetene hadde bestemt seg. Ommund Rolfsen har vært veileder for menigheten gjennom hele denne prosessen og han peker på ulike forhold som flere menigheter kan være oppmerksomme på:

NaMu-gruppa i menigheten vurderte å utsette testen. Hvorfor ønsket jeg som veileder at menigheten skulle gjennomføre en ny undersøkelse to år etter den forrige? Her er min begrunnelse: En ny NaMu-test gir en menighetsprofil som er et oppdatert bilde av menighetens helse med sterke og svake sider. Det er mange forhold som påvirker hvordan menighetens helse er. Ett av forholdene er de tiltakene som menigheten har gjennomført siden forrige test. Disse tiltakene er likevel ett av flere forhold som påvirker menighetens helse. Derfor gir en fersk menighetsprofil et oppdatert bilde av alt som har påvirket menighets helse siden forrige menighetsprofil. På den måten vet menighet og lederskap hvordan menighetens helse er i sluttet av 2022.

 

Blomvåg kyrkje

Den siste undersøkelsen viser at sunnheten i menigheten fortsetter å vokse. Det er sikkert mye menigheten og medarbeiderne kan takk Gud og hverandre for når de nå feirer fullføringen av en ny profil. Legg merke til at feiringen er en viktig side, dette er viktig også når vi ikke opplever helt den utviklingen vi har drømt om.

I kirkene nord i Øygarden står de sammen og har visjoner og åndelig drivkraft til å se fremover. Det viser blant annet sokneprestens tanker om hvordan de i tiden fremover kan ta i bruk resultatene fra den siste undersøkelse:

Nå er tiden inne til å jobbe med den nye analysen og avdekke hva svarene egentlig sier. For oss som menighet er dette svært nyttig i arbeidet med å nå både bredere og dypere ut med Guds rike.

 

 

Hvordan kan disse lokale erfaringene overføres til andre menigheter?

Også andre menigheter kan oppleve en vekst i kvalitet ved regelmessige og mange undersøkelser sammen med kontinuitet blant de som leder utviklingsprosessen i menigheten. I NaMu sier vi at det for enhver menigheter, uavhengig av utgangspunktet, bare er én forutsetning for å kunne se mer av dette, og det er at det finnes en lengsel etter at Gud skal komme tydeligere til uttrykk i menigheten liv.

Diagrammet under viser gjennomsnittlig endring i kvalitetsskåre (sunnhet) for norske menigheter som har benyttet NaMu-undersøkelsen (P1-7) igjen og igjen (fra 1998 – 2022). Hva kan vi andre lære av kirken i Øygarden og andre menigheter som benytter undersøkelsen igjen og igjen? Hva kunne skje i din sammenheng om vi ser 2, 4, eller 8 år fremover?