«Tiden er for lengst moden for at ledere i ulike kirkesamfunn i Norge burde slå krisealarm».
Ove Conrad Hanssen (Kirke i en ny tid? – i Halvårskrift for Praktisk teologi 2-2007)
Dette skrev tidligere førsteamanuensis (den gang Misjonshøyskolen, nå VID) Ove Conrad Hanssen allerede for 12 år siden! Sitatet er hentet fra artikkelen Kirke i en ny tid? fra 2007. Forrige måned besøkte NaMu, Norges Kristne Råd og Fresh Expressions of Church 9 norske byer med det samme teamet. Norsk kirkevirkelighet har fortsatt å utvikle seg i den retningen en så allerede for 12 år siden, men likevel ser vi lite spor av krisealarm eller kriseforståelse, blant mange norske kirkeledere. Enda verre er at vi i dag ikke kan se noen praktiske konsekvenser i kirkene våre av de advarsler og den utfordring som ble gitt allerede i 2007.
Den siste utvikling i Dnk etter det nylig avsluttede kirkemøtet, vitner blant annet om en ytterligere innsnevring når det gjelder kulturelle uttrykk i retning av «enhetskirken». I et intervju om Kirke i en ny tid med Norge i Dag (3. april) gir daglig leder i Naturlig menighetsutvikling Kjetil Sigerseth blant annet følgende utfordring til vår alles folkekirke:
«Den norske kirke har et kjempenedslagsfelt. De har kontakt med utrolig mange mennesker. Men de man klarer å favne i en type trosfellesskap, er en ganske snever, monokulturell gruppe. De ytre strukturene ser ut til å forme uttrykket i Den norske kirke i en veldig bestemt retning, som gjør at nye former for uttrykk vil ha dårlige levekår. Den norske kirke bør åpne opp for hvordan de tenker om å forme kirke lokalt, slik at nye formater kan gå sammen med gamle strukturer i hvordan en tenker om det å nå mennesker.»
Samtidig vitner sist mnd. møtepunkt med mange lokale kirkeledere landet rundt at mange lokalt er våkne og ser det voksende gapet mellom kultur og uttrykksformer i samfunn og kirke. Sammen spør vi oss om hvordan vi møter dette i fra kirkens side. Her må det mer til enn tenkning, gode taler og ideer. Her må vi sammen hjelpe hverandre til handling. Det må skapes rom for modige ledere som ønsker å nå nye mennesker. Heie frem og utruste. Mangfoldet av uttrykk må anerkjennes og fremelskes både lokalt og i fra de som sitter på makten sentralt. Vi må lytte til hva Den Hellige Ånd gjør i dag, og gå på det kall den treenige Gud har gitt kirken. Som kristne må vi leve nært nok på Gud og våre naboer til at vi får et bedre bilde av hvordan kirken kan se ut her, både nå og i tiden som kommer.
Hva gjør så Den hellige ånd i dag. Her kan vi gjøre klokt i å lytte til erfaringer de siste 20 årene i et av våre naboland. Biskop i den anglikanske kirke (England) Graham Cray stilte på sitt norgesbesøk sist uke blant annet følgende utfordrende spørsmål:
«Hvis din menighet har en god modell, vokser og gjør det bra, så pris Gud for det, men still også deg selv spørsmålet: ‘Hvem vil du aldri nå, dersom du aldri gjør noe annet enn dette?’ Det handler ikke om å forsøke å ta igjen trendene. Det handler om å holde følge med Ånden. Vi må kjenne trendene for å vite hvor vi er og forstå hvordan Jesu kropp på en autentisk måte kan ta form i denne konteksten. Jeg tror Den hellige ånd holder på å omforme Kirken i mange vestlige land til å tenke annerledes om hva som i bunn og grunn er kirke.»
Dette kan vi bygge på når vi velger våre neste steg.
At kirkene sammen, gjennom blant andre Norges Kristne Råd, og kirkelederne på kirkeledermøtet i mai 2018 løftet opp dette temaet, gir håp om at vi sammen kan møte denne store utfordringen og ta noen modige steg i riktig retning.