Hvordan Naturlig menighetsutvikling (NaMu) leder det enkelte kirkesamfunn og den enkelte menighet tilbake til sine egne røtter.
Når kirkeledere ser på en bestemt modell for kirkevekst, er en av de største bekymringene; at ved å følge den aktuelle modellen – står kirken i fare for å bli revet løs fra sine egne (historiske, teologiske, eller åndelige) røtter. De ønsker å forbedre seg, men de ønsker ikke å bli likedan «som alle disse andre kirkene».
Det interessante ved å overvåke utviklingen av tusenvis av kirker involvert i NaMu, er at det i løpet av en Namu-prosess skjer det stikk motsatte. Kirker involvert i NaMu kommer nærmere sine egne røtter. De fleste kirkebevegelser begynner ganske sunt, men i histories løp går mye av den opprinnelige vitaliteten tapt.
Naturlig menighetsutvikling hjelper menigheter tilbake til sine egne røtter. Som et resultat av NaMu-prosessen blir lutheranere mer effektive lutheranere, baptister mer effektive baptister, pinsevenner mer effektive pinsevenner, og metodister mer effektive metodister. Det samme gjelder for hver enkelt av de over ett hundre ulike kirkesamfunnene som har tatt i bruk prinsipper og redskaper fra NaMu frem til i dag.
Uten tvil, bidrar NaMu til å styrke åndelig enhet. Men det bidrar derimot ikke til strukturell eller åndelig ensartethet. Kirker involvert i NaMu oppdager sin identitet, lærer å sette pris på og å videreutvikle denne, samt å uttrykke dette på en måte som er relevant i dag. Med andre ord, lever disse menighetene ut selve essensen av det Gud opprinnelig mente for dem å være.
Christian A. Schwarz
Denne artikkelen er hentet fra den helt ferske boken til Christian A. Schwarz The All By Itself Pathway. Les mer og bestill boken i vår bokhandel.