Hvor var de som tilhører de rundt 600 migrantmenighetene i Norge? De har vel en særlig god forutsetning til å bidra angående de unådde. Det er tid for å tenke nytt og mer inkluderende angående det nye kirkebildet i Norge!
Av Sten Sørensen
Jeg var deltaker på Unådd-konferansen i Stavanger for noen dager siden. Det var en inspirerende samling med et klart fokus på å nå de unådde som aldri har hørt om Jesus. Konferansen har nå 48 organisasjoner og menighetsfellesskap som står bak konferansen. Det er gledelig. Det er også oppløftende å se at mange av deltakerne er unge mennesker. Men hvor er innvandrermenighetene? Det var hovedsakelig mennesker med hvit hud som var representert. Det er et tankekors og et stort minus.
Hvor var de som tilhører de rundt 600 migrantmenighetene i Norge? De har vel en særlig god forutsetning til å bidra angående de unådde. Det er tid for å tenke nytt og mer inkluderende angående det nye kirkebilde i Norge!
Det har skjedd noe merkbart i kristen-Norge som mange ikke har fått med seg. Andelen kristne med innvandrerbakgrunn har nemlig mangedoblet seg å utgjøre nå cirka 17 prosent av alle menighetene.
I Norge er en av fem innvandrer. Med et folketall i 2025 på 5 618 354 mennesker betyr det nærmere 1 million med innvandrerbakgrunn i Norge. Majoriteten av disse, rundt 60 prosent, har kristen bakgrunn. I Oslo har rundt 35 prosent av innbyggerne innvandrerbakgrunn.
En av fem menigheter er en migrantmenighet. I boka: «Kirke for en ny tid – spor av det Gud gjør» anslår forsker Ommund Rolfsen at det i 2026 er cirka 3500 kristne menigheter i Norge. Av dem er det mer enn 600 migrantmenigheter med til sammen nesten en kvart million medlemmer, og mange av dem er aktive i menighetene sine. Migrantmenighetene utgjør 17% av alle menighetene. Nærmere en av fem norske menigheter er altså en migrantmenighet!
Det er en overvekt av pinsekarismatiske menigheter, etterfulgt av katolske, ortodokse, evangeliske og baptistmenigheter. Oslo-regionen og Østlandet er det området i Norge med størst forekomst av global kristendom, både i antall og mangfold.
Det er cirka 250 pinsekarismatiske menigheter. Det er 41 katolske menigheter som til sammen representerer nærmere 170 ulike menigheter med ulike språklige eller andre grupper. Det er nærmere 100 ortodokse menigheter med ulike bakgrunner og ortodokse tradisjoner. Cirka 50 evangeliske (non-denominational) menigheter som ikke er baptistmenigheter eller pinsekarismatiske. Det er rundt 50 baptistmenigheter som enten er etniske menigheter eller i stor grad multietnisk.
De mange migrantmenighetene har vært en vitalisering av menighetslivet i Norge. De har supplert mangfoldet i kirkelandskapet med sin Jesus-begeistring og etterfølgelse av ham. De har også vært flinke til å ha med seg sine barn og ungdommer i gudstjenestene. Teologisk er disse menighetene konservative. Etterfølgelsen av Bibelens ord er viktig for dem.
Det er viktig i lokale sammenhenger å integrere de nye etniske menigheter i det felleskristne arbeidet. De må ikke leve sitt eget liv ved siden av, men som en del av det felleskirkelige arbeidet i lokalsamfunnet og i kirkesamfunnet.
Utfordringen er at kulturen kan være ulik. Også den teologiske tolkningen av Bibelen kan skape avstand. Her er det viktig å ha møtepunkter og fellesskap for å forstå hverandre. Baptistkirken har lykkes på dette området i stor grad fordi den har vært pragmatisk og inkluderende, og den har ikke latt teologiske «kjepphester» være avgjørende. Flere kirkesamfunn kan lære av den åpne og inkluderende måten Baptistkirken Norge har vist global kristendom i Norge.
For å illustrer den nye situasjonen i Baptistkirken Norge: I 2003 var det 69 menigheter. I dag er tallet 105 menigheter. Medlemstallet har økt fra 4859 døpte medlemmer i 2003 til rundt 6800 nå. Hele 65 prosent av de døpte medlemmene har i dag migrantbakgrunn! Migrantmenighetene har hatt en avgjørende betydning for utviklingen. Disse menighetene har vært med å fornye kirkesamfunnet. De har brakt med seg vitalitet, sterk menighetskultur og tydelig trosengasjement. Samtidig har man lært mer om hva det vil si å være en global kirke i Norge. Mangfoldet har gjort fellesskapet mer bevisst på at det er en del av noe større enn seg selv.
Selvfølgelig er det også utfordringer når ulike kulturer møtes. Men i sum er dette en stor berikelse for kirkesamfunnet.
Migrantmenighetene er en velsignelse for landet vårt! Inkluder dem i Unådd-konferansen og andre konferanser
For mer informasjon:
«Kirke for en ny tid. Spor av det Gud gjør.» Av Ommund Rolfsen, Kjetil Sigerseth og Sten Sørensen. K-vekst forlag.
Først publisert i Dagen, https://www.dagen.no/meninger/migrantmenighetene-er-en-velsignelse/1673271