Stort mangfold på Evenskjer
Livskraftige menigheter har ikke med antall å gjøre, men har å gjøre med at livet fra Jesus leves ut i møte med Gud og hverandre, enten vi er få eller mange. Små menigheter i områder med lavt folketall kan fort komme inn i en negativ utvikling p.g.a. fraflytting og få yngre mennesker. Men rundt omkring i landet er det mange eksempler på at små menigheter er sunne menigheter.
Metodistkirken i Skånland er en relativt nyplantet menighet. Skånland medknapt 3 000 innbyggere ligger i Sør-Troms tre mil fra Harstad. Kommunesenteret heter Evenskjer. Menigheten har gjennomført fem menighetsprofiler, og trenden har vært positiv gjennom de åtte årene de har jobbet med NaMu. Den siste undersøkelsen fra mai 2011 viser en sunn menighet der alle tegn på kvalitet er over 65.
Det som slår meg i møte med menigheten, er det store mangfoldet blant dem. Det er folk fra Eritrea, Nigeria, Iran og Norge som deltar når husfellesskapene har felles samling. Det er latter og glede, mange griper ordet når anledningen er der og de tjue frammøtte synger sanger fra den verdensvide kirke.
Deres styrke er å se den utrustningen som ligger hos de folkene som er en del av menigheten. ”Det at vi ikke har overflod av folk å velge i, gjør at vi er opptatt av å se mulighetene i den enkelte”, sier Ommund og Anne Karin Rolfsen. De har vært med og startet menigheten, og prioriterer menighetsfellesskapet høyt, selv om de reiser mye som ledere for Naturlig Menighetsutvikling i Norge. Husfellesskapet utvikler også ledere siden omtrent alle Det er fire husgrupper i menigheten, og de fleste er med og leder samlingene.
Ommund spiller i et brassband, Grethe er aktiv i kunsforeningen mens Anne Karin og Lisa deltar i Skånland sangkor. Anne Karin var varaordfører i Skånland kommune til i fjor. En annen i menigheten drev et barnekor i bygda, og var i mange år dirigent for blandakoret. På den måten er metodistene både aktive i lokalmiljøet og har gode relasjoner til folk som tradisjonelt ikke søker til menigheten. Det å ha fokus på å møte behov både hos enkeltmennesker og i samfunnet er viktig for dem, og det legges merke til i bygda. Flyktningemottaket ba menigheten om å drive et kurs for kvinner på mottaket. Det sa menigheten ja til, og med gode hjelpere blant kvinnene i bygda ble det et flott kurs på åtte uker. Menigheten har et nært og godt samarbeid med Den norske kirke. Sammen har menighetene begynt ungdomsdiakoni og ansatt Lisa Kristin Nielsen i halv stilling.
Metodistmenigheten blir regnet med som en ressurs i kommunen, og terskelen for å komme på gudstjenester og husfellesskap blir ikke så høy. Da er det også lettere å invitere folk til alphakurs og andre arrangementer. Den kvelden jeg var der, satt jeg sammen med en voksen mann som hadde kommet til tro gjennom et alphakurs for fire år siden.
Når jeg besøker en menighet som samles i et hjem, ser jeg på nytt at det som teller er kvalitet, ikke kvantitet. Det å se den enkelte og se at Jesus vinner skikkelse i hver enkelt er nøkkelen til vekst. Og det fungerer enten lokalsamfunnet som menigheten er en del av, består av 1500 eller 150 000 mennesker.
Skrevet av Terje Dahle, menighetens NaMu-veileder