Fire spørsmål fra NaMu til MUV og svaret fra MUV.
Felles om det viktigste ved menighetsutvikling:
Menighetsutvikling i folkekirken (MUV) og Naturlig menighetsutvikling (NaMu) mener begge at utvikling og endring er mulig. Dette er det er viktigste, og dette er felles mål. Det er positivt for folket at mange menigheter vil menighetsutvikling.
Samtidig er det forskjeller som gjør at jeg spør:
- Er det slik at MUV legger større vekt på hva lederskapet kan gjøre for å utvikle menigheten mens NaMu legger større vekt på hva lederskapet kan gjøre for å ta bort hindringer for veksten som Gud gir? Begge legger vekt på lederskapets rolle. MUV legger mer vekt på å utvikle. NaMu legger mer vekt på å ta bort hindringer. I tillegg er NaMu tydelig på at Gud gir vekst.
- Er MUVs mål mer om visjoner og helhetlig satsing mens NaMus mål mer handler om å gjøre disipler og øke gudstjenestedeltakelsen? Dette er ikke vidt forskjellige mål, men forskjellene kan ha sammenheng med at MUV i større grad vil utvikle lederskapet, trosfellesskapet og folkekirkemenigheten samtidig mens NaMu i større grad starter med lederskapet og trosfellesskapet for å nå målet om vekst i gudstjenestedeltakelsen.
- Er det slik at MUV legger større vekt på å utvikle visjoner og mål for en helhetlig satsing mens NaMu legger større vekt på å fjerne tydelige hindringer på et avgrenset område?
- Er det slik at MUV er mer en konsentrert satsing/prosjekt over tre år mens NaMu er mer en syklus som går fra menighetsprofil til menighetsprofil uten tidsavgrensning og med mindre prosjektpreg?
Kjære Ommund
Vi har nå fått drøftet dine utfordringer og spørsmål til oss på MF.
Vi synes det er litt problematisk og også vanskelig å ha en komparativ tilnæring mellom NaMu og MUV, slik du legger opp til. Det forutsetter at vi begge har et konsept som er tilsvarende utviklet og kan sammenstilles med hverandre. En komparativ tilnærming er også vanskelig på den måten at det lett blir en markering mot hverandre, med fokus på hva som er forskjellen, og ikke på hva vi begge positivt ønsker å gjøre eller støtte opp om. Det er derfor vanskelig for oss å svare punktvis på de spørsmålen du har.
Vi opplever at vi fortsatt leter oss frem til en arbeidsmåte og faglige tilnærminger som kan være tjenlige for menigheter i Dnk. Vi har en hermeneutisk teilnærming, der vi forsøker å lytte til menigheters erfaringer og er åpne for justeringer underveis, både når det gjelder utvalg av arbeidsredskaper og arbeidsprosess i den enkelte menighet.
Det er nok noe forskjellig i språk/retorikk i det materiale/teksten vi gir ifra oss. Det er vel noe du har sett i tekstene når du sier at NaMu legger til rette for/tar bort hindringer for «veksten Gud gir», mens MUV legger vekt på hva «lederskapet kan gjøre». Men vi opplever at dette mer har med retorikk å gjøre enn om realiteter.
Vi vil også stimulere gudstjenestedeltakelse, slik NaMu gjør. Vi ønsker samtidig at alt det menigheten er og gjør skal sees i en sammenheng, og støtte opp om en forståelse av hva menigheten er kalt til å være og kalt til å gjøre. Å finne frem til svaret på hva dette i praksis er, er imidlertid en del av den utviklingsprosessen vi vil bidra med i den enkelte menighet. Det er de lokale medarbeidere som må finne fram til svarene ut fra en innsikt og utviklingsprosess vi kan bidra til.
At vårt arbeid nå er lagt opp som prosjekter over tre år har nok mer med ytre rammer og økonomi å gjøre, enn at perioden er faglig begrunnet. Vi legger til rette for utviklingsprosesser innen en slik avtalt ramme, men vi er naturligvis klar over at utviklingsprosesser ikke kan begrenses eller lukkes inne i en slik periode. Dette er noe vi blant annet legger vekt på når vi nå avrunder det systematiske samarbeidet med de ti forsøksmenighetene i år. Samtidig kan det å arbeide med utviklingsprosesser i form av et avgrenset prosjekt være en fruktbar arbeidsform
mvh
Erling Birkedal (juni 2012)
– i samarbeid med Harald Hegstad og Turid Skorpe Lannem