«Men selv den beste kristne som noen gang har levd, handler ikke i egen kraft. Han bare nærer og tar vare på et liv han aldri kunne ha oppnådd med eget strev.» (C. S. Lewis)
Denne månedens NaMu-sitat er hentet fra C. S. Lewis. Han sier noe viktig om det naturlige og overnaturlig i livet og i livet med Kristus:
Kristus i oss
«Tro ikke at jeg vil sette opp dåp, tro og nattverd som ting som kan erstatte våre egne forsøk på å etterligne Kristus. Ditt naturlige liv kommer fra dine egne foreldre, men det betyr ikke at det vil vare uansett hvis du ikke gjør noe for det. Du kan miste det på grunn av likegyldighet, eller du kan ødelegge det ved å begå selvmord. Du må gi næring og passe på det; men husk alltid på at det ikke var du som skapte det, du opprettholder bare et liv du har fått av andre. På samme måte kan en kristen miste Kristuslivet som er podet inn i ham, og han må anstrenge seg for å holde det ved like. Men selv den beste kristne som noen gang har levd, handler ikke i egen kraft. Han bare nærer og tar vare på et liv han aldri kunne ha oppnådd med eget strev.
Dette har praktiske konsekvenser. Så lenge du har det naturlige livet i kroppen, vil kroppen gjøre mye for å rette opp igjen skader. Skjær i kroppen, og til et visst punkt vil skaden leges. Dette ville aldri skjedd med en død kropp. En levende kropp er ikke en som ikke blir skadet, men en som inntil en viss grense kan reparere seg selv. På samme måte er ikke en kristen en som aldri kommer galt i vei, men en som er i stand til å angre, ta seg sammen og starte på nytt hver gang han faller. Dette fordi Kristuslivet er i ham, leger ham hele tiden, og setter ham i stand til å gjenta (til en viss grad) den frivillige døden som Kristus selv gjennomførte.»
C. S. Lewis (Gleden uten grenser – Daglige lesninger, lesning 26. oktober, Lunde 2001)